Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 77:7-20 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

7. Om natta strevar eg ¬med tankar,eg gruvlar, mi ånd granskar.

8. Vil Herren støyta oss bort ¬for alltidog aldri visa sin godvilje meir?

9. Er hans truskap for evig slutt,har ordet hans stilna ¬for alle ætter?

10. Kan Gud ha gløymt ¬å vera nådig,er han vreid ¬og held att si miskunn? Sela

11. Eg seier: «Det piner megat Den Høgste har drege til seg ¬si hand.

12. Eg minnest Herrens ¬gjerningar,minnest dei under ¬du gjorde før.

13. Eg tenkjer på kvar dåd ¬du gjorde,og grundar på dine storverk.

14. Gud, i heilagdom går du fram.Kvar er ein gud ¬så stor som Herren?

15. Du er den Gud som gjer under,mellom folka har du synt ¬di kraft.

16. Med velde løyste du ut ¬ditt folk,sønene åt Jakob og Josef. Sela

17. Vatnet såg deg, Gud;vatnet såg deg og skalv,ja, havdjupet skalv av redsle.

18. Regnet strøymde frå skyene,tora dunde ¬frå skykledd himmel,og lyna fór av stad som piler.

19. Du lét tora rulla som vognhjul,lyna lyste opp jordkrinsen;jorda riste og skalv.

20. Din veg ¬gjekk midt gjennom sjøen,din stig gjennom veldig vatn;men ingen kjende dine fotspor.

Les hele kapitlet Salmane 77