8. Det steig over fjell ¬og seig ned i dalar,til staden du hadde fastsett ¬for det.
9. Du sette ei grense ¬det ikkje går over,det skal ikkje gøyma ¬jorda meir.
10. Du lèt kjelder strøyma fram ¬i dalane,bekker renn mellom fjella.
11. Dei gjev vatn ¬til alle villdyr på marka,der sløkkjer villesla sin torste.
12. Der har fuglane ¬under himmelen reir,dei syng mellom greinene.
13. Du vatnar fjella frå din høgsal,og jorda fyllest ¬med grøda du gjev.
14. Gras lèt du gro for dyra,og for menneska vokstrar ¬som dei kan dyrka.Slik lèt du brødet koma ¬frå jorda
15. – og vinen som gjer ¬menneske glade.Du lèt andletet skina av olje,og gjev brød ¬som styrkjer mennesket.
16. Herrens tre får sløkkja torsten,sedrane på Libanon, ¬som han har planta.
17. I dei byggjer fuglane reir,i sypressen har storken ¬sitt hus.
18. I dei høgaste fjell ¬har steinbukken sin heim,i bergskortene ¬finn grevlingen livd.
19. Du skapte månen ¬til tidarmerke,og sola, ¬som veit når ho skal glada.
20. Du sender mørker, ¬og natta kjem;då krek dei fram, ¬alle dyr i skogen.
21. Unge løver brøler etter rovog krev at Gud skal gje ¬dei føde.