7. Velsigna er minnet ¬om den rettferdige,men namnet åt dei gudlause ¬rotnar bort.
8. Klok er den ¬som tek boda til seg,men den som fer ¬med dumt snakk, fell.
9. Trygt går den ¬som er heil i si ferd,men den som går krokvegar, ¬vert gripen.
10. Den som blunkar listig ¬med auga, valdar skade,den som fer ¬med dumt snakk, fell.
11. Rettferdig manns munn ¬er ei kjelde til liv,men munnen åt gudlause ¬løyner vald.
12. Hat vekkjer strid og trette,men kjærleik løyner alle brot.
13. På vitug manns lipper ¬er visdom å finna,men stokken skal brukast ¬på ryggen åt den tankelause.
14. Dei vise samlar på kunnskap;når dåren talar, er ulukka nær.
15. Rikmanns gods ¬er hans faste borg,armod er ulukka for dei fattige.
16. Det den rettvise tener, gjev liv,det den gudlause vinn, ¬fører til synd.
17. Å akta på tukt ¬er ein veg til liv,den som vanvørder refsing, ¬går seg bort.
18. Den som løyner hat, ¬har falske lipper,ein dåre er den ¬som fer med slarv.
19. Den som talar mykje, ¬syndar lett,klok er den som tøymer tunga.
20. Rettferdig manns tunge ¬er som utvalt sølv,det dei gudlause tenkjer, ¬er ingenting verdt.
21. Rettferdig manns lipper ¬styrkjer mange,men dårar døyr, ¬for dei har ikkje vit.
22. Det er Herrens velsigning ¬som gjer rik,eige strev legg ingenting til.
23. Skamlaus gjerning ¬er til lyst for dåren,den vituge gleder seg ¬over visdom.
24. Det den gudlause reddast, ¬kjem over han,dei rettferdige får ¬det dei lengtar etter.
25. Når stormen fer fram, ¬vert den gudlause borte,rettvis mann ¬har ein grunnvoll som varer.
26. Som eddik for tennene ¬og røyk for augoer den late tenaren ¬for sin herre.
27. Age for Herren forlengjer livet,men gudlause menn ¬får færre år.