Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Klagesongane 3:17-36 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

17. Du støytte meg bort, ¬tok freden frå meg,eg gløymde kva lukke er.

18. Eg sa: Det er slutt på mi æreog på mi von til Herren.

19. Tanken på mi naud ¬og heimløyseer som malurt og gift.

20. Likevel må eg tenkja på det,og mi sjel er sorgtyngd.

21. Men ein ting ¬legg eg meg på hjarta,difor har eg von:

22. Det er ikkje ute ¬med Herrens nåde,hans miskunn tek aldri slutt.

23. Kvar morgon er ho ny,stor er din truskap.

24. Eg seier: Herren er min lut,difor vonar eg på han.

25. Herren er god mot deisom ventar på han ¬og søkjer han.

26. Det er godt ¬å vera still for Herrenog venta på hjelp frå han.

27. Det er godt for mannenå bera åk i sin ungdom.

28. Han skal sitja åleine og teianår Herren legg bører på han,

29. bøya seg ned ¬med munnen mot jorda,– kanskje er det von –

30. snu kinnet til den som slår,og la seg metta med vanære.

31. For Herren støyter ikkje bortfor alle tider.

32. Valdar han sorg og plage,miskunnar han seg ¬i sin store truskap.

33. For det hugar ikkje Herrenå kua eller plaga menneska.

34. Når dei trør under fotalle fangane i landet,

35. rengjer retten for ein mannframfor augo på Den Høgste

36. eller gjer urett ¬mot nokon i ei sak,ser ikkje Herren slikt?

Les hele kapitlet Klagesongane 3