4. Boltane i dørstokkane riste når ropet ljoma, og huset vart fylt med røyk.
5. Då sa eg:«Ve meg! Det er ute med meg.For eg er ein mann ¬med ureine lipper,og eg bur mellom eit folk ¬med ureine lipper,og augo mine har sett Kongen,Herren, Allhærs Gud.»
6. Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo, som han hadde teke med ei tong frå altaret.
7. Med den rørte han ved munnen min og sa:«Sjå, denne har rørt ¬ved lippene dine.Di skuld er borte, ¬di synd er sona.»
8. Så høyrde eg Herrens røyst:«Kven skal eg senda,og kven vil gå for oss?»Då sa eg: «Sjå, her er eg, send meg!»
9. Og han sa:«Gå og sei til dette folket:Høyr og høyr, men håtta ikkje!Sjå og sjå, men skjøna ikkje!
10. Gjer hjarta hardt på ¬dette folket,gjer øyro tunghøyrde, ¬klin augo att,så det ikkje ser med augoeller høyrer med øyroeller skjønar med hjartaog vender om og vert lækt!»
11. Då spurde eg: «Kor lenge, Herre?» Han svara:«Til byane er aude ¬og folketome,til husa står utan folk,og landet ligg ¬som ei øydemark.»
12. Langt bort ¬skal Herren senda folket,audt og tomt skal det verta ¬i landet.
13. Og finst det enno att ¬ein tiandepart,skal den òg øydast ut,som når ei eik ¬eller terebinte vert felt,og berre ein stuv står att.Stuven skal vera ¬eit heilagt sæde.