34. Skriket frå Hesjbon ¬når til El’ale,heilt til Jahas høyrest ropet.Dei ropar frå Soar ¬til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For jamvel Nimrim-vatnet ¬vert til øydemark.
35. Så gjer eg slutt på den skikkenat folk i Moab ¬går opp på hauganeog brenner offer for guden sin,lyder ordet frå Herren.
36. Difor klagar mitt hjartasom fløyter over Moab,ja, det klagar som fløyterover mennene frå Kir-Heres.For alt det dei hadde samla, ¬er tapt.
37. Kvart hovud er snauklypt,alt skjegg er avraka.Alle har rispa opp hendeneog har syrgjeplagg om hoftene.
38. I Moab lyder det berre klagepå alle tak og plassar.For eg har knust moabittanelik eit kjerald ¬som ingen bryr seg om,lyder ordet frå Herren.
39. Å, kor moabittane er knuste!Kor dei hyler!Skamfulle ¬har dei snutt ryggen til.No vert Moab ¬til spott og skræmslefor alle sine grannefolk.
40. Ja, så seier Herren:Sjå, som ei ørn ¬kjem fienden flygandeog breier vengene ut ¬over Moab.
41. Byane vert tekne, ¬festningane storma.Den dagen skal Moabs krigararvera til mote ¬som ei kvinne i barnsnaud.
42. Moabittane går til grunne ¬som folkfordi dei har hovmoda seg ¬mot Herren.
43. Det vert gru og grav og garnfor dykk som bur i Moab!lyder ordet frå Herren.