Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Jeremia 32:2-13 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

2. Den gongen kringsette babylonarkongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia sat fengsla i vaktgarden ved Juda-kongens slott.

3. Der hadde Sidkia, Juda-kongen, sett han inn med desse orda: Kvifor driv du og spår: Så seier Herren: Eg gjev denne byen i hendene på babylonarkongen, og han skal ta han.

4. Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikkje sleppa unna kaldearane, men gjevast i hendene på babylonarkongen. Han skal tala med han andlet til andlet og auga til auga.

5. Kongen skal føra Sidkia til Babylon, og der skal han vera til eg tek meg av han, seier Herren. Når de strider mot kaldearane, skal de ikkje ha lukka med dykk.

6. Jeremia sa: Herrens ord kom til meg, og det lydde så:

7. Hanamel, son til Sjallum, farbror din, kjem til deg og seier: «Kjøp det jordstykket eg har i Anatot! For du har løysingsretten og kan kjøpa det.»

8. Og som Herren hadde sagt, kom Hanamel, son til farbror min, til meg i vaktgarden og sa: «Kjøp det jordstykket eg har i Anatot i Benjamins-landet! For du har odelsretten og løysingsretten. Du må kjøpa det.»Då skjøna eg at det var eit ord frå Herren.

9. Difor kjøpte eg jordstykket av Hanamel, son til farbror min, i Anatot og gav han pengane; det var sytten sekel sølv.

10. Eg skreiv det i eit brev, forsegla det og fekk vitne til å stadfesta det, og så vog eg opp sølvet i skålvekt, alt i samsvar med lov og vedtekt.

11. Sidan tok eg kjøpebrevet, både den delen som var forsegla, og den som var open,

12. og gav det til Baruk, son til Neria Maksejason, for augo på Hanamel, syskenbarnet mitt, og vitna som hadde skrive under på kjøpebrevet, og alle dei judearane som heldt til i vaktgarden.

13. Medan dei var til stades, sa eg til Baruk:

Les hele kapitlet Jeremia 32