Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Jeremia 32 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Jeremia kjøper jord i Anatot

1. Dette er det ordet som kom til Jeremia frå Herren i det tiande året Sidkia var konge i Juda; det var det attande styringsåret åt Nebukadnesar.

2. Den gongen kringsette babylonarkongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia sat fengsla i vaktgarden ved Juda-kongens slott.

3. Der hadde Sidkia, Juda-kongen, sett han inn med desse orda: Kvifor driv du og spår: Så seier Herren: Eg gjev denne byen i hendene på babylonarkongen, og han skal ta han.

4. Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikkje sleppa unna kaldearane, men gjevast i hendene på babylonarkongen. Han skal tala med han andlet til andlet og auga til auga.

5. Kongen skal føra Sidkia til Babylon, og der skal han vera til eg tek meg av han, seier Herren. Når de strider mot kaldearane, skal de ikkje ha lukka med dykk.

6. Jeremia sa: Herrens ord kom til meg, og det lydde så:

7. Hanamel, son til Sjallum, farbror din, kjem til deg og seier: «Kjøp det jordstykket eg har i Anatot! For du har løysingsretten og kan kjøpa det.»

8. Og som Herren hadde sagt, kom Hanamel, son til farbror min, til meg i vaktgarden og sa: «Kjøp det jordstykket eg har i Anatot i Benjamins-landet! For du har odelsretten og løysingsretten. Du må kjøpa det.»Då skjøna eg at det var eit ord frå Herren.

9. Difor kjøpte eg jordstykket av Hanamel, son til farbror min, i Anatot og gav han pengane; det var sytten sekel sølv.

10. Eg skreiv det i eit brev, forsegla det og fekk vitne til å stadfesta det, og så vog eg opp sølvet i skålvekt, alt i samsvar med lov og vedtekt.

11. Sidan tok eg kjøpebrevet, både den delen som var forsegla, og den som var open,

12. og gav det til Baruk, son til Neria Maksejason, for augo på Hanamel, syskenbarnet mitt, og vitna som hadde skrive under på kjøpebrevet, og alle dei judearane som heldt til i vaktgarden.

13. Medan dei var til stades, sa eg til Baruk:

14. Så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ta desse breva, både den delen av kjøpebrevet som er forsegla, og den som er open, og legg dei i ei leirkrukke, så dei kan halda seg lenge.

15. For så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Endå ein gong skal dei kjøpa hus og jorder og vingardar her i landet.

16. Då eg hadde gjeve kjøpebrevet til Baruk Neriason, bad eg til Gud og sa:

17. Å, Herre, min Gud, du har skapt himmel og jord med di store kraft og din strake arm. Ingen ting er umogeleg for deg.

18. Du viser miskunn i tusen ættleder og lèt straffa for synda åt fedrane koma over etterkomarane deira. Du store, veldige Gud, som har namnet Herren, Allhærs Gud,

19. stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har augo opne for vegane åt menneska, så du løner kvar og ein etter hans ferd, etter frukta av hans gjerningar.

20. Du gjorde teikn og under i Egypt og har gjort det til denne dag, både i Israel og hjå andre menneske. Du har skapt deg eit namn så som det er i dag.

21. Du førte Israel, folket ditt, ut or Egypt med teikn og under, med sterk hand og strak arm, med store, skræmelege gjerningar

22. og gav dei dette landet som du med eid hadde lova fedrane deira, eit land som fløymer med mjølk og honning.

23. Og dei kom og tok det i eige. Men dei ville ikkje høyra på deg og levde ikkje etter di lov. Dei gjorde ikkje noko av alt det du hadde bode dei å gjera. Difor lét du all denne ulukka koma over dei.

24. Fiendane har bygt vollar heilt inn til byen, så dei kan ta han. Ved sverd og svolt og pest er byen gjeven i hendene på kaldearane, som strider imot han. No er det kome, det du har varsla før. Du ser det sjølv.

25. Men endå byen er i hendene på kaldearane, seier du til meg, Herre min Gud: «Kjøp deg dette jordstykket for pengar, og lat vitne stadfesta kjøpet!»

26. Då kom Herrens ord til Jeremia, og det lydde så:

27. Eg er Herren, all skapnings Gud. Skulle noko vera umogeleg for meg?

28. Difor, seier Herren, gjev eg denne byen i hendene på kaldearane, i hendene på babylonarkongen Nebukadnesar, og han skal ta han.

29. Kaldearane som strider mot byen, skal koma inn og setja eld på han; dei skal brenna alle husa der folk ofra på taka til Ba’al og rende ut drikkoffer for andre gudar og såleis gjorde meg harm.

30. For heilt frå sin ungdom har israelittane og judearane berre gjort det som vondt er i mine augo. Ja, israelittane har ikkje gjort anna enn harma meg med bileta dei har laga, seier Herren.

31. Denne byen har gjort meg vreid og harm heilt frå den tid dei bygde han og fram til denne dag. Eg vil ha han bort frå mitt åsyn;

32. for israelittane og judearane har gjort så mykje vondt og harma meg, både dei og kongane og hovdingane deira, prestane og profetane deira, Juda-mennene og Jerusalems-buane.

33. Dei snudde ryggen til meg og ikkje andletet, og endå eg lærte dei opp både seint og tidleg, ville dei ikkje høyra på meg og tok ikkje lærdom av det.

34. Men dei sette opp sine avskyelege gudebilete i huset som ber mitt namn, og gjorde det såleis ureint.

35. Dei bygde offerhaugar for Ba’al i Hinnom-dalen, der dei ville ofra sønene og døtrene sine til Molok. Det har eg ikkje sett dei til, og det har aldri vore i mine tankar at dei skulle fara med slik styggedom og såleis lokka Juda til synd.

36. Men no seier Herren, Israels Gud, om denne byen som de seier er gjeven i hendene på babylonarkongen ved sverd og svolt og pest:

37. Sjå, eg samlar dei frå alle dei land eg dreiv dei bort til i min vreide, harme og store uvilje, og fører dei heim att til denne staden og lèt dei bu trygt.

38. Dei skal vera mitt folk, og eg vil vera deira Gud.

39. Eg vil gje dei éin hug og læra dei éin veg, så dei alltid ottast meg, til gagn for dei sjølve og etterkomarane deira.

40. Eg gjer ei evig pakt med dei; eg vil ikkje venda meg bort frå dei, men gjera vel mot dei. Eg legg age for meg i hjarta deira, så dei aldri meir vik bort frå meg.

41. Eg vil gleda meg over dei og gjera vel imot dei. Og trufast, av heile mitt hjarta og heile mi sjel, vil eg syta for at dei slår rot her i landet.

42. For så seier Herren: Liksom eg har late alle desse store ulukkene koma over folket, såleis vil eg òg la dei oppleva alt det gode eg har lova dei.

43. Folk skal atter kjøpa jord i dette landet, som de kallar ei audn, utan menneske og dyr, eit land gjeve i kaldearvald.

44. Dei skal kjøpa jordstykke for pengar, skriva kjøpebrev og forsegla dei og få vitne til å stadfesta kjøpet. Såleis skal det vera i Benjamins-landet, i området rundt Jerusalem og i byane i Juda, i fjell-landet, Sjefela og Negev. For eg vender lagnaden deira, lyder ordet frå Herren.