10. Eg skreiv det i eit brev, forsegla det og fekk vitne til å stadfesta det, og så vog eg opp sølvet i skålvekt, alt i samsvar med lov og vedtekt.
11. Sidan tok eg kjøpebrevet, både den delen som var forsegla, og den som var open,
12. og gav det til Baruk, son til Neria Maksejason, for augo på Hanamel, syskenbarnet mitt, og vitna som hadde skrive under på kjøpebrevet, og alle dei judearane som heldt til i vaktgarden.
13. Medan dei var til stades, sa eg til Baruk:
14. Så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ta desse breva, både den delen av kjøpebrevet som er forsegla, og den som er open, og legg dei i ei leirkrukke, så dei kan halda seg lenge.
15. For så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Endå ein gong skal dei kjøpa hus og jorder og vingardar her i landet.
16. Då eg hadde gjeve kjøpebrevet til Baruk Neriason, bad eg til Gud og sa:
17. Å, Herre, min Gud, du har skapt himmel og jord med di store kraft og din strake arm. Ingen ting er umogeleg for deg.
18. Du viser miskunn i tusen ættleder og lèt straffa for synda åt fedrane koma over etterkomarane deira. Du store, veldige Gud, som har namnet Herren, Allhærs Gud,
19. stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har augo opne for vegane åt menneska, så du løner kvar og ein etter hans ferd, etter frukta av hans gjerningar.