20. Er Efraim min kjære son,barnet eg har hugnad i?Kvar gong eg talar imot han,må eg tenkja på han ¬med velvilje.Difor bankar mitt hjarta ¬i medynk med han,eg må syna han miskunn,lyder ordet frå Herren.
21. Reis vardar som viser veg,set opp merkesteinar for deg!Legg nøye merke til ¬den vegen du gjekk!Kom heim att, Israel, ¬du unge møy,kom heim att til byane dine!
22. Kor lenge vil du snu deg ¬hit og dit,du fråfalne dotter?No vil Herren skapa noko nytt ¬i landet;då kan ei kvinne ¬verja ein mann.
23. Så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Endå ein gong skal dei seia i Juda og i byane der, når eg vender lagnaden deira: «Herren signe deg, du rettferds bustad, du heilage fjell.»
24. Folket i Juda og i alle byane skal bu saman der, både bønder og gjætarar som flakkar ikring.
25. Eg lèt den som er utmødd, drikka seg utyrst og mettar alle som lid naud.