14. Kan snøen på Libanonbråna bort på det høge fjellet?Eller kan det kalde vatnetfrå framandt land turka ut?
15. Men mitt folk har gløymt meg,dei brenner offer ¬for falske gudar.Dei snåvar på vegane sine,på dei eldgamle stigane,og slår inn på andre spor,der ingen veg er bygd.
16. Såleis gjer dei landet sitt ¬til eit skræmselog til ei evig spott.Alle som fer framom,kjem til å fæla og rista ¬på hovudet.
17. Liksom austavinden ¬spreier eg deifor augo på fiendane deira.Eg viser dei ryggen ¬og ikkje andletetden dagen ulukka når dei.
18. Dei sa: «Kom, lat oss tenkja utvonde planar mot Jeremia!For det vantar ikkje rettleiing ¬hjå presten,råd hjå den vise ¬eller ord hjå profeten.Kom, lat oss fella han ¬med hans eigne ordog ikkje høyra på noko ¬av det han seier.»
19. Herre, lyd på meg!Høyr kva mine motstandarar ¬seier!
20. Skal ein løna godt med vondt?Dei har då grave ei grav ¬for meg.Men kom i hug ¬at eg stod for ditt åsyn,ville tala deira sakog venda din harme bort ¬frå dei.
21. Gjev difor borna deira ¬over til svolten,lat sverdet ta seg av dei!Lat kvinnene verta barnlause ¬og enkjer,lat mennene råkast av dødenog unggutane falla for sverd ¬i krigen.
22. Lat det høyrast skrik ¬i husa deiranår du brått lèt ein røvarflokk ¬koma over dei.Dei grov då ei grav ¬til å fanga megog sette løynde snarer ¬for føtene mine.
23. Men du, Herre, kjenner tilat dei legg planar ¬om å drepa meg.Ta ikkje bort deira skuld,og stryk ikkje ut deira synd ¬for ditt åsyn,men lat dei falla og liggja der!Grip inn mot dei ¬på din vreidedag!