20. I det ellevte året, den sjuande dagen i den fyrste månaden, kom Herrens ord til meg, og det lydde så:
21. Menneske, eg har brote armenpå farao, kongen i Egypt.Sjå, ingen har fetla han,så han kan verta frisk att.Ingen har lagt forbinding ¬på han,så han vert sterk nok ¬til å gripa sverdet.
22. Difor seier Herren Gud:No går eg mot farao, ¬kongen i Egypt.Eg vil knekkja armane hans,både den sterke og den brotne,og sverdet slår eg ¬or handa hans.
23. Så spreier eg egyptarane ¬mellom folkaog strøyer dei ut i landa.
24. Eg gjer babylonarkongens ¬armar sterkeog gjev han sverdet mitt ¬i handa;men armen til farao bryt eg,så han ligg for hans føterog styn med banesår.
25. Når eg gjer babylonarkongens ¬armar sterke,men lèt faraos armar siga,då skal de sanna ¬at eg er Herren.For eg legg mitt sverd ¬i babylonarkongens hand,og han retter det mot Egypt.
26. Når eg spreier egyptarane ¬mellom folkaog strøyer dei ut i landa,då skal dei sanna ¬at eg er Herren.