12. Eg lèt elvane turka utog sel landet til vonde menn.Både det og alt som er i det,lèt eg framande øydeleggja.Eg, Herren, har tala.
13. Så seier Herren Gud:Eg vil gjera ende på avgudane,rydja ut dei gagnlause gudane ¬i Nof;det skal aldri meir ¬vera nokon fyrste i Egypt.Såleis spreier eg redsle i landet.
14. Eg legg Patros i øyde,set eld på Soanog held dom over No.
15. Eg lèt min harme ¬gå ut over Sin,den sterke festningsbyen ¬i Egypt,og rydjar ut folkehopen i No.
16. Når eg set eld på Egypt,må Sin vri seg og skjelva.No vert storma av fiendar,og Nof vert teke ¬midt på ljose dagen.
17. Dei unge menn i On ¬og Pi-Besetskal falla for sverd,dei andre må fara ¬i fangenskap.
18. I Takpanhes vert dagen mørk;der bryt eg styrarstavane ¬i Egypt,så den stolte makta i landet ¬tek slutt.Mørke skyer ¬skal liggja over byen,døtrene der ¬må fara i fangenskap.
19. Eg fullfører domen over Egypt,og dei skal sanna ¬at eg er Herren.
20. I det ellevte året, den sjuande dagen i den fyrste månaden, kom Herrens ord til meg, og det lydde så:
21. Menneske, eg har brote armenpå farao, kongen i Egypt.Sjå, ingen har fetla han,så han kan verta frisk att.Ingen har lagt forbinding ¬på han,så han vert sterk nok ¬til å gripa sverdet.