Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Daniel 6:2-16 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

2. Dareios fann for godt å setja 120 satrapar over riket. Dei skulle bu rundt ikring i heile riket.

3. Over dei sette han tre riksrådar, og av dei var Daniel den eine. For dei skulle satrapane gjera rekneskap, så kongen ikkje skulle lida noko tap.

4. Daniel merkte seg ut framfor dei andre riksrådane og satrapane, fordi det var ei makelaus ånd i han. Og kongen tenkte på å setja han over heile riket.

5. Då prøvde riksrådane og satrapane å finna noko å klaga Daniel for i embetsførsla hans. Men dei kunne ikkje finna nokon grunn til å klaga på han eller noko gale å seia om han. For han var påliteleg, og dei fann korkje forsøming eller feil hjå han.

6. Då sa dei: «Vi har ikkje noko å klaga denne Daniel for, om vi då ikkje finn noko å seia på gudsdyrkinga hans.»

7. No skunda riksrådane og satrapane seg inn til kongen og sa til han: «Kong Dareios leve evig!

8. Alle riksrådane, statthaldarane, satrapane, rådsherrane og landshovdingane har samrådt seg: Kongen bør fastsetja at det skal gjevast eit strengt påbod om at kvar den som i tretti dagar bed ei bøn til nokon annan enn deg, konge, anten det er til ein gud eller eit menneske, han skal kastast i løvehola.

9. Gjev no eit slikt påbod, konge, og skriv det opp, så det ikkje kan endrast, etter medisk eller persisk lov som ikkje kan gjerast om inkje.»

10. I samsvar med dette sette Dareios opp eit skriv med eit slikt påbod.

11. Så snart Daniel fekk vita at skrivet var utsendt, gjekk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han opne vindaugo som vende mot Jerusalem. Der fall han tre gonger om dagen på kne for sin Gud med bøn og lovprising, nett som han før hadde gjort.

12. Då kom desse mennene farande inn og fann Daniel medan han bad til sin Gud og kalla på han.

13. Så gjekk dei fram for kongen og sa: «Konge, har du ikkje sendt ut påbod om at kvar den som i tretti dagar bed til nokon annan enn deg, konge, anten det er til ein gud eller eit menneske, han skal kastast i løvehola?» Kongen svara: «Jau, det står fast etter medisk og persisk lov som ikkje kan gjerast om inkje.»

14. Då sa dei til kongen: «Daniel, ein av dei bortførte frå Juda, bryr seg korkje om deg eller om det påbodet du har sendt skriv om, men held si bøn tre gonger om dagen.»

15. Då kongen høyrde det, vart han ille til mote og tenkte på korleis han kunne berga Daniel. Heilt til solnedgang gjorde han det han kunne for å finna ein utveg til å fria han ut.

16. Då kom desse mennene farande inn til kongen og sa til han: «Kom i hug, konge, at det er medisk og persisk lov at ikkje noko påbod som kongen har gjeve, og inga avgjerd som han har teke, kan endrast.»

Les hele kapitlet Daniel 6