Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

5. Mosebok 31:21-30 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

21. Når då mange ulukker og trengsler møter dei, skal dette kvadet lyda for dei, og etterkomarane deira skal seia det fram og aldri gløyma det; det skal vera eit vitne for dei om at eg kjenner dei tankar dei gjer seg i dag, alt før eg lèt dei gå inn i det landet som eg med eid har lova fedrane deira.

22. Same dagen skreiv Moses opp dette kvadet og lét israelittane læra det.

23. Og Herren sa til Josva Nunsson: «Ver djerv og sterk! Det er du som skal føra israelittane inn i det landet eg med eid har lova dei. Eg skal vera med deg.»

24. Då Moses var ferdig med å skriva opp i ei bok alle orda i denne lova, frå fyrst til sist,

25. sa han til levittane, som bar Herrens paktkiste:

26. Ta denne lovboka og legg henne ned attmed paktkista åt Herren dykkar Gud. Der skal ho liggja og vera eit vitne mot deg.

27. For eg veit kor trassig og strid du er. Har de ikkje alt no medan eg lever og er mellom dykk, vist trass mot Herren? Kor mykje meir når eg er borte!

28. Kall no saman alle dei eldste i ættene og tilsynsmennene, så vil eg seia fram desse orda for dei og ta himmel og jord til vitne mot dei.

29. For eg veit at når eg er borte, kjem de til å bera dykk ille åt og bøya av frå den vegen eg har sagt de skal gå. Men til slutt skal ulukka koma over dykk, fordi de gjer det som vondt er i Herrens augo, og harmar han med framferda dykkar.

30. Så bar Moses fram heile dette kvadet for Israels-lyden:

Les hele kapitlet 5. Mosebok 31