1. To dagar etter kom David og mennene hans til Siklag. Då hadde amalekittane gjort ei herjeferd mot Negev og Siklag. Siklag hadde dei herja og brent.
2. Kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde dei teke til fange. Dei hadde ikkje drepe nokon, men teke dei med seg og fare sin veg.
3. Då David og mennene hans kom heim, var byen brend, og konene og sønene og døtrene deira bortførte.
4. Dei brast i gråt, både David og folket som fylgde han, og dei gret til dei ikkje orka meir.
5. Dei to konene til David, Akinoam frå Jisre’el og Abigajil, enkja etter Nabal frå Karmel, var òg bortførte.
6. Sjølv var David i store vanskar. For folket sa at dei ville steina han, så harme og sorgfulle var dei alle av di dei hadde mist sønene og døtrene sine.Men David søkte styrke hjå Herren sin Gud.
7. Og han sa til presten Abjatar, son til Akimelek: «Kom hit med efoden!» Så kom Abjatar med efoden.
8. Og David spurde Herren til råds: «Skal eg setja etter denne røvarflokken? Kan eg nå dei att?» Herren svara: «Set etter dei! Du skal nå dei att og berga fangane.»
9. Så tok David i veg med dei seks hundre mennene som fylgde han, og dei kom til Besor-dalen. Der vart nokre av dei att.
10. David sette etter fienden med fire hundre mann. To hundre var att; dei var for trøytte til å gå over Besor-dalen.
11. Ute på marka fann dei ein egyptar. Dei tok han med seg til David og gav han mat å eta og vatn å drikka.