9. Ein løveunge er Juda!Frå rov er du komen heim, ¬son min.Han legg seg ned ¬og strekkjer seg som ei løve,som ei løvemor ¬– kven vågar å vekkja han?
10. Ikkje skal kongespir ¬vika frå Judaeller styrarstaven ¬frå føtene hans,til den rette kongen kjem,han som folka skal lyda.
11. Han bind sitt esel i vintreet,sin fole i den edle ranka.Han vaskar sin klednad i vin,sin kjortel i drueblod.
12. Hans augo er mørkare enn vin,hans tenner kvitare enn mjølk.
13. Sebulon bur ¬utmed havsens kyst,utmed stranda ¬der skutene landar,med ryggen vend mot Sidon.
14. Jissakar er eit sterkbygt eselsom ligg mellom kløvkorgene.
15. Han såg at det var godt å kvila,og at landet var fagert.Då bøygde han nakken ¬under børaog vart ein ufri træl.
16. Dan skal døma sitt folk,han som dei andre ¬Israels-ættene.
17. Dan skal vera ein orm på vegen,ein hoggorm attmed stigen;han høgg hesten i hælane,så ryttaren ryk på ryggen.
18. – Eg ventar på di frelse, Herre.
19. Røvarflokkar ryk på Gad,men han driv dei på flòg.
20. Feit er føda hans Asjer,han set fram kongelege retter.
21. Naftali er ei hind ¬som spring fritt;han talar fagre ord.
22. Josef er eit ungt frukttre,eit ungt frukttre attmed kjelda;greinene kliv opp etter muren.
23. Bogeskyttarane eggja han,dei skaut og sette etter han.