1. Såleis vart alle israelittar innførte i ættelister, og dei er oppskrivne i boka om Israels-kongane.Folket i Juda vart bortført til Babylonia fordi det hadde bore seg trulaust åt.
2. Dei fyrste som slo seg ned i byane og tok over eigedomane deira, var vanlege israelittar og prestar, levittar og tempeltenarar.
3. I Jerusalem budde nokre av Juda-sønene, av Benjamins-sønene og av Efraims- og Manasse-sønene.
4. Det var: Utai, son til Ammihud, son til Omri, son til Imri, son til Bani, ein av sønene til Peres, son til Juda;
5. av Sjela-sønene: Asaja, den eldste, og sønene hans;
6. av Serah-sønene: Je’uel; brørne deira var i alt seks hundre og nitti mann;
7. av Benjamins-sønene: Sallu, son til Mesjullam, son til Hodavja, son til Hassenua,
8. og Jibneja, son til Jeroham, og Ela, son til Ussi, son til Mikri, og Mesjullam, son til Sjefatja, son til Re’uel, son til Jibnia,
9. og brørne deira, ætt for ætt, ni hundre og femtiseks i talet; alle desse mennene var hovdingar i ættgreinene sine.
10. Av prestane: Jedaja, Jojarib, Jakin,
11. Asarja, son til Hilkia, son til Mesjullam, son til Sadok, son til Merajot, son til Akitub, som var den øvste i Guds hus,
12. Adaja, son til Jeroham, son til Pasjkur, son til Malkia, og Masai, son til Adiel, son til Jaksera, son til Mesjullam, son til Mesjillemot, son til Immer,
13. og brørne deira; dei var alle hovdingar i ættgreinene sine, eitt tusen sju hundre og seksti i talet, menn som dugde vel til å gjera teneste i Guds hus.
14. Av levittane: Sjemaja, son til Hasjub, son til Asrikam, son til Hasjabja, ein av Merari-sønene,
15. og Bakbakkar, Heresj, Galal og Mattanja, son til Mika, son til Sikri, son til Asaf,
16. og Obadja, son til Sjemaja, son til Galal, son til Jedutun, og Berekja, son til Asa, son til Elkana, som budde i landsbyane åt Netofa-mennene.