1. Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2. Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
3. De uforstandige tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg.
4. Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
5. Da det dro ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
6. Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
7. Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand.
8. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for lampene våre slokner!
9. Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
10. Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
11. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
12. Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
13. Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.
14. For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
15. Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands.
16. Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til.
17. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til.
18. Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19. Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem.
20. Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til!
21. Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
22. Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til!
23. Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
24. Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde.
25. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.
26. Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde.
27. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28. Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene.
29. For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
31. Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene.
33. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
34. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
36. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
37. Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å drikke?
38. Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær?
39. Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?
40. Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
41. Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans.
42. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.
43. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.
44. Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
45. Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.
46. Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. #Dan 12:2. Joh 5:29. Apg 24:15. 2Kor 5:10.