1. I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?
2. Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa:
3. Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.
4. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike.
5. Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg.
6. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.
7. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
8. Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild.
9. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild.
10. Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn.
11. For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12. Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill?
13. Og skulle han finne den, sannelig sier jeg dere: Han gleder seg mer over den ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14. Slik er det heller ikke deres* himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
15. Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
16. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn.
17. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!
18. Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
19. Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
20. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.
21. Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger?
22. Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!
23. Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24. Da han begynte med oppgjøret, ble det ført fram for ham en som skyldte ti tusen talenter.
25. Men da han ikke hadde noe å betale med, bød hans herre at han skulle selges, han og hans kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.
26. Tjeneren kastet seg da ned for ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!
27. Herren hadde da inderlig medynk med denne tjeneren, han løslot ham og etterga ham gjelden.
28. Men da tjeneren kom ut, møtte han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29. Medtjeneren falt da ned for ham, bønnfalt ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
30. Men han ville ikke. Tvert imot, han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der skulle han sitte til han hadde betalt det han skyldte.
31. Men da medtjenerne hans så det som hendte, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.
32. Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele gjelden din etterga jeg deg, fordi du ba meg.
33. Burde da ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34. Og hans herre ble vred, og overga ham til dem som piner, inntil han betalte alt han skyldte.
35. Slik skal også min himmelske Far gjøre mot dere, om ikke hver og en av hjertet tilgir sin bror. #6:14,15. Mark 11:26.