1. Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:
2. Hvorfor bryter disiplene dine de gamles forskrifter? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid.
3. Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?
4. For Gud har påbudt og sagt: Hedre din far og din mor! - og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.
5. Men dere sier: Dersom noen sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet!
6. - så trenger han slett ikke å hedre sin far eller sin mor. Dermed har dere gjort Guds bud ugyldig på grunn av deres egne forskrifter.
7. Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa:
8. Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
9. Men de dyrker meg forgjeves idet de kommer med lærdommer som er menneskebud.
10. Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå!
11. Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12. Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet?
13. Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
14. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15. Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss!
16. Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også?
17. Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien?
18. Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20. Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21. Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.
22. Og se, en kana’aneisk* kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.
23. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!
24. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!
25. Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26. Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
27. Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.
28. Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
29. På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
30. Og mye folk kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, vanføre, stumme og mange andre, og de la dem ved føttene hans, og han helbredet dem.
31. Og folket undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.
32. Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien.
33. Disiplene sa til ham: Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?
34. Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De sa: Sju - og noen få småfisker.
35. Da bød han folket å sette seg ned på marken.
36. Så tok han de sju brødene og fiskene, og da han hadde bedt takkebønn, brøt han dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folket.
37. Og de spiste alle sammen og ble mette. Så tok de opp de stykkene som ble til overs - sju store kurver fulle.
38. Men de som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.
39. Og da han hadde sendt folket bort, steg han i båten, og kom til traktene ved Magadan.