1. Samme dag ble det lest opp for folket av Moseboken. Der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt noen gang skulle være med i Guds menighet,
2. fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til velsignelse.
3. Da de nå hørte det som sto i loven, skilte de alle fremmede fra Israel.
4. Men noen tid før dette var presten Eljasjib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med lagerrommene i Guds hus.
5. Og han hadde innredet et stort rom for Tobias der hvor de før hadde lagt inn matofferet, røkelsen og karene og den tienden av kornet og mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvaktenes rettighet, og gavene til prestene.
6. Mens alt dette gikk for seg, var jeg ikke i Jerusalem, for i Babels konge Artaxerxes’ trettiandre år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da noen tid var gått, ba jeg igjen kongen om lov til å reise,
7. og da jeg så kom til Jerusalem, oppdaget jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobias’ skyld ved å innrede et lagerrom for ham i forgårdene til Guds hus.
8. Dette syntes jeg meget ille om, og alt Tobias’ innbo kastet jeg ut av rommet,
9. og jeg bød at de skulle rense rommene. Så lot jeg de karene som tilhørte Guds hus, og matofferet og røkelsen, legges inn der igjen.
10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor hadde levittene og sangerne, som skulle gjøre tjeneste, forlatt tjenesten og flyttet ut, hver til sin gård.
11. Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt. Og jeg kalte levittene sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.
12. Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til lagerrommene.
13. Så satte jeg presten Sjelemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene. Og jeg satte Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde. For de ble holdt for å være pålitelige. Nå hadde de plikt til å dele ut til sine brødre.
14. Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
15. Ved samme tid så jeg i Juda noen som trådte vinpressene om natten og førte hjem kornbånd og lesste dem på eslene, og likeså vin, druer, fikener og alle slags varer. Og de førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte maten.
16. Også folk fra Tyrus, som oppholdt seg der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbatsdagen til Judas barn, og det i Jerusalem.
17. Da gikk jeg i rette med stormennene i Juda og sa til dem: Hva er det for en ond gjerning dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!
18. Var det ikke fordi deres fedre gjorde slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå fører dere enda større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19. Så snart det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av tjenerene mine på vakt ved portene slik at ingen varer kunne føres inn på sabbatsdagen.
20. Kjøpmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både én og to ganger.
21. Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere det én gang til, så legger jeg hånd på dere! Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
22. Og jeg bød levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne bli helligholdt. Kom meg også dette i hu, min Gud, og miskunn deg over meg etter din store nåde!
23. På den tiden så jeg også de jøder som hadde tatt asjdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til koner.
24. Av deres barn talte halvdelen asjdodittisk eller et av de andre folks språk. De kunne ikke tale jødenes språk.
25. Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg og rev dem i håret. Jeg lot dem sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller velge koner for deres sønner eller for dere selv blant disse folks døtre.
26. Var det ikke på den måten Israels konge Salomo forsyndet seg? Blant de mange folk var det ingen konge som ham. Og han var elsket av sin Gud. Gud satte ham til konge over hele Israel. Men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.
27. Og så skulle dere ha lov til å gjøre denne store ondskap å vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til koner!
28. En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasjibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat, derfor drev jeg ham bort fra meg.
29. Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!
30. Så renset jeg dem for alt fremmed. Og jeg foreskrev hva prestene og levittene hadde å ivareta, hver i sin gjerning.
31. Og jeg foreskrev hvordan de skulle komme med ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom meg i hu, min Gud, og regn meg dette til gode!