1. I Ahasverus’ dager - det var den Ahasverus* som regjerte fra India like til Etiopia over ett hundre og tjuesju landskaper -
2. i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan*,
3. da hendte det i hans regjerings tredje år at han holdt et gjestebud for alle sine stormenn og tjenestemenn. Persias og Medias hærførere og hans fornemste menn og stormenn fra alle landskapene var samlet hos ham,
4. og han viste dem all sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt i hele ett hundre og åtti dager.
5. Da disse dagene var til ende, gjorde kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen Susan, fra de minste til de største. Det ble holdt i forgården til hagen ved kongens slott.
6. Tepper av hvitt lin, bomullstøy og blått purpur var festet med snorer av hvitt lin og rødt purpur i sølvringer og til marmorsøyler. Benker av gull og sølv sto på et gulv av alabast og hvitt marmor og perlemor og kostelige steiner.
7. Det de fikk å drikke, ble skjenket i gullbegre, og alle begrene var ulike. Kongelig vin var det i mengde, som det høver seg hos en konge.
8. Det gjaldt den regelen at ingen skulle nødes til å drikke. Kongen hadde befalt alle sine hushovmestere å la enhver få det han selv ønsket.
9. På samme tid holdt dronning Vasjti et gjestebud for kvinner i kong Ahasverus’ kongelige hus.
10. Den sjuende dagen, da kongen var blitt vel til mote av vinen, talte han til de sju hoffmennene som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus. Det var Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas.
11. Og han befalte at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen, med kongelig krone på, så han kunne la folkene og stormennene få se hennes skjønnhet. For hun var meget vakker.
12. Men da hoffmennene brakte henne kongens befaling, nektet dronning Vasjti å komme. Da ble kongen harmfull, og hans vrede ble opptent.
13. Kongen talte da med vismennene, som forsto seg på tidene, for det var vanlig at kongens saker ble lagt fram for dem som forsto seg på lov og rett.
14. Og de som sto ham nærmest, var Karsjena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, persernes og medernes sju fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de øverste seter i riket -:
15. Hva er det etter loven å gjøre med dronning Vasjti fordi hun ikke har gjort det kong Ahasverus befalte henne gjennom hoffmennene?
16. Da tok Memukan til orde for kongen og stormennene: Dronning Vasjti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og alle folk i alle kong Ahasverus’ landskaper.
17. For dronningens atferd vil bli kjent blant alle kvinner. Og så kommer de til å se med forakt på sine menn og si: Kong Ahasverus sendte bud om at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke!
18. Ja, allerede i dag vil persernes og medernes fornemme kvinner, når de får høre om dronningens atferd, si dette til alle kongens stormenn. Og det vil bli nok av forakt og vrede.
19. Dersom det synes kongen godt, så la det gå ut en kongelig forordning, og la den bli skrevet opp blant persernes og medernes lover så det står urokkelig fast, at Vasjti aldri mer skal komme for kong Ahasverus’ øyne. Og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun.
20. Når da dette påbudet som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, så vidstrakt som det er, så vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, fra den høyeste til den minste!
21. Disse ordene syntes kongen og stormennene godt om. Og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
22. Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap med dets skrifttegn og til hvert folk på dets språk, at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt eget folks språk. #3:12. 8:9. 1Mos 3:16. 1Kor 11:3. 1Pet 3:1.