1. Jabin, kongen i Hasor, hørte om alt dette. Da sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Sjimron og til kongen i Aksjaf
2. og til kongene i nord, i fjellbygdene og i traktene sør for Kinneret, i lavlandet og på Dor-høydene ved havet.
3. Han sendte bud til kana’aneerne i øst og i vest, til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og til hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet.
4. Disse dro ut med alle sine hærer, en mengde så tallrik som sanden på havets bredd, med hester og vogner i store mengder.
5. Alle disse kongene satte hverandre stevne. De kom og slo leir sammen ved Merom-elven for å kjempe mot Israel.
6. Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd dem! For i morgen ved denne tiden legger jeg dem alle sammen ihjelslått foran Israel. Du skal skjære over hasene på hestene deres, og vognene skal du brenne opp med ild.
7. Josva og alle stridsmennene hans kom brått over fienden ved Merom-elven og overfalt dem.
8. Og Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem helt til det store Sidon og til Misrefot-Majim og i øst helt til Mispe-dalen. De hogg dem ned og lot ingen bli i live eller slippe unna.
9. Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt: han skar hasene over på hestene deres, og vognene brente han opp med ild.
10. Straks etter vendte Josva tilbake og inntok Hasor, og kongen der slo han i hjel med sverdet. For Hasor var før i tiden den ledende byen for alle disse kongerikene.
11. Hver sjel som var der, slo de med sverdets egg, og de slo byen med bann. Det ble ikke en levende sjel igjen, og Hasor brente de opp med ild.
12. Alle de andre kongebyene med alle deres konger inntok Josva og slo dem med sverdets egg. Han slo dem med bann, slik som Moses, Herrens tjener hadde befalt.
13. Men ingen av byene som lå der på sine hauger, brente Israel opp. Det var bare Hasor Josva brente opp.
14. Alt krigsbyttet i disse byene og buskapen der tok Israels barn for seg selv. Men hele folket slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem, de lot ikke en levende sjel bli igjen.
15. Det som Herren hadde pålagt Moses, sin tjener, det hadde Moses pålagt Josva. Og dette gjorde Josva, han lot ikke noe ugjort av alt det Herren hadde pålagt Moses.
16. Slik inntok Josva hele dette landet: fjellbygdene og hele sydlandet og hele Gosen-landet, lavlandet og ødemarken og fjellbygdene i Israel og lavlandet der,
17. fra det nakne fjellet som strekker seg opp imot Se’ir til Ba’al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet. Alle kongene der tok han til fange og hogg dem ned og drepte dem.
18. I lang tid førte Josva krig med alle disse kongene.
19. Det var ikke noen by som sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon. De tok det alt sammen i strid.
20. For Herren laget det så at de forherdet sitt hjerte og dro ut i krig mot Israel, for at de skulle bli slått med bann og ingen nåde få, men ødelegges slik som Herren hadde befalt Moses.
21. På denne tiden kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene både i Juda og i Israel. Josva slo dem og byene deres med bann.
22. Det ble ingen anakitter igjen i Israels barns land, bare i Gasa, i Gat og i Asjdod ble noen tilbake.
23. Så inntok Josva hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses. Josva ga det som arv til Israel etter deres ættegrener i deres stammer. Og landet hadde nå ro etter krigen.