1. En tid etter opphøyet kong Ahasverus agagitten* Haman, Hammedatas sønn. Han ga ham rang og sete over alle de stormenn som var hos ham.
2. Og alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for ham. For kongen hadde gitt ordre til det. Men Mordekai falt ikke på kne og kastet seg ikke ned for ham.
3. Da sa kongens tjenere som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor trosser du kongens bud?
4. Dag etter dag talte de slik til ham, men han hørte ikke på dem. Da meldte de det til Haman for å se om den grunnen Mordekai ga, ville bli tatt for god. For han hadde sagt til dem at han var jøde.
5. Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller kastet seg ned for ham, ble han full av harme.
6. Men han syntes det var altfor lite å legge hånd bare på Mordekai. Han hadde fått vite hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus’ rike, fordi det var Mordekais folk.
7. I den første måneden, det er i måneden nisan, i kong Ahasverus’ tolvte år ble det kastet pur, det vil si lodd, i Hamans nærvær om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar.
8. Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem.
9. Dersom det synes kongen godt, så la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem. Da kan jeg veie opp ti tusen talenter sølv som embetsmennene kan legge i kongens skattkammer.
10. Da trakk kongen signetringen av hånden sin og ga den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende.
11. Og han sa til ham: Sølvet skal være ditt! Og med folket kan du gjøre som du finner for godt.
12. Kongens skrivere ble da kalt sammen på den trettende dagen i den første måneden, og det ble gitt en skriftlig ordre nøyaktig slik som Haman bød, både til kongens satraper og til landshøvdingene for hvert landskap og til høvdingene over hvert folk - til hvert landskap med dets skrifttegn og til hvert folk på dets språk. I kong Ahasverus’ navn ble skrivelsen utferdiget, og den ble forseglet med kongens signetring.
13. Så ble det sendt ilbud med skrivelser til alle kongens landskaper om at alle jødene skulle ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på én dag, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar, og at deres gods skulle plyndres.
14. For at befalingen skulle bli kjent i hvert landskap, ble en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunne holde seg ferdige til den dagen.
15. Ilbudene dro av sted i hast etter kongens ordre, så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman seg til å drikke. Men byen Susan var forferdet. #8:15.