1. I Mispa hadde Israels menn sverget: Ingen av oss skal gi sin datter til kone for en mann i Benjamin.
2. Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om kvelden, og de løftet sin røst og gråt bittert.
3. De sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag må savnes en hel stamme av Israel?
4. Dagen etter sto folket tidlig opp og bygde et alter der og ofret brennoffer og fredsoffer.
5. Og Israels barn sa: Hvem var det blant alle Israels stammer som ikke kom opp til Herren sammen med menigheten? For de hadde sverget en dyr ed at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, han skulle dø.
6. Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: I dag er det hogd bort en stamme av Israel.
7. Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre til ekte?
8. Så sa de: Var det noen blant Israels ætter som ikke kom opp til Herren i Mispa? Det viste seg at ingen fra Jabes i Gilead var kommet til møtet i leiren.
9. For da folket ble mønstret, viste det seg at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der.
10. Da sendte forsamlingen tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra av sted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn!
11. Slik skal dere gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med noen mann, skal dere slå med bann.
12. Da fant de blant innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær noen mann og hatt samleie med ham. Dem tok de med seg til leiren i Sjilo i Kana’ans land.
13. Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred.
14. Da vendte Benjamin med én gang tilbake. De ga dem de kvinnene fra Jabes i Gilead som de hadde latt bli i live, men det ble ikke nok for dem.
15. Det gjorde folket ondt for Benjamin, for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer.
16. Og menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for dem som ennå er tilbake, så de kan få seg koner, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet?
17. Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de overlevende til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes.
18. Men vi kan ikke gi dem noen av våre døtre til ekte. For Israels barn har sverget: Forbannet være den som gir sin datter til kone for en mann av Benjamin.
19. Så sa de: År for år holdes det jo en høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for allfarveien som fører fra Betel opp til Sikem, og sør for Lebona.
20. Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg dere på lur i vingårdene.
21. Pass på når dere ser Sjilos døtre gå ut til dans, da skal dere springe fram fra vingårdene og røve dere hver sin kone blant Sjilos døtre og så dra hjem til Benjamins land.
22. Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss koner i krigen, og dere har jo ikke selv gitt dem pikene. Da ville dere nå være skyldige.
23. Og Benjamins barn gjorde slik og tok seg hver sin kone, så mange som de var, blant de dansende kvinnene som de røvet. De dro av sted og vendte tilbake til sin arvedel og bygde opp igjen byene og ble boende der.
24. På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og til sin ætt. De dro bort derfra, hver til sin arvedel.
25. I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.