1. En gang da Samson gikk ned til Timnata, så han en kvinne der, en av filistrenes døtre.
2. Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre. Henne må dere la meg få til kone!
3. Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke noen kvinne blant dine slektningers døtre eller i hele mitt folk siden du vil av sted og ta en kone blant de uomskårne filistrene? Men Samson sa til sin far: Henne må du la meg få! Det er henne jeg synes om.
4. Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, og at han søkte en anledning til strid med filistrene, for på denne tiden hersket filistrene over Israel.
5. Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata. Da de kom til vingårdene ved Timnata, for en ung løve brølende mot ham.
6. Da kom Herrens Ånd mektig over ham, og han slet løven i stykker som om det skulle være et kje, enda han ikke hadde noe i hånden. Men han fortalte ikke sin far eller sin mor hva han hadde gjort.
7. Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne.
8. Noen tid etter dro han ned igjen for å gifte seg med henne. Så bøyde han av fra veien og ville se etter åtselet av løven. Da var det en bisverm og honning inne i løvens kropp.
9. Han tok honningen ut og holdt den i hendene og åt mens han gikk. Da han kom til sin far og mor, delte han med dem, og de åt. Men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen.
10. Da nå hans far var kommet ned til kvinnen, stelte Samson til et gjestebud der, for slik pleide de unge menn å gjøre.
11. Så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner. De var stadig om ham.
12. En dag sa Samson til dem: Jeg vil la dere gjette en gåte. Dersom dere i løpet av de sju gjestebudsdagene kan si meg løsningen på gåten, og dere gjetter riktig, så vil jeg gi dere tretti fine skjorter og tretti festkledninger.
13. Men kan dere ikke si meg løsningen, så skal dere gi meg tretti fine skjorter og tretti festkledninger. Og de sa til ham: Kom med gåten så vi får høre den!
14. Da sa han til dem: Ut av eteren kom det som kan etes, og ut av den sterke kom det noe søtt. - Men det gikk tre dager uten at de kunne løse gåten.
15. Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: Lokk mannen din til å si oss løsningen på gåten, ellers brenner vi opp både deg og din fars hus. Er det for å plyndre oss dere har innbudt oss?
16. Da hang Samsons kone over ham med gråt og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke! Du har gitt landsmennene mine en gåte, men meg har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far og mor, skulle jeg da si det til deg?
17. Men hun hang over ham med gråt i de sju dagene gjestebudet varte, og den sjuende dagen sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så. Og hun sa det til sine landsmenn.
18. Den sjuende dagen, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde dere ikke pløyd med min kvige, så hadde dere ikke gjettet min gåte.
19. Og Herrens Ånd kom mektig over ham. Han gikk ned til Asjkelon og slo i hjel tretti mann der, tok klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festkledninger. I brennende harme dro han så hjem til sin fars hus.
20. Men Samsons kone ble gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt til forlover.