1. En gang dro Samson til Gasa. Der fikk han se en horkvinne og gikk inn til henne.
2. Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham ved byporten hele natten. Men de holdt seg ellers i ro natten igjennom og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham i hjel.
3. Samson ble liggende til midnatt. Ved midnattstid sto han opp. Han grep fatt i byportens to fløyer og i begge portstolpene og rykket dem opp sammen med bommen. Så la han dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger midt imot Hebron.
4. Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen. Navnet hennes var Dalila.
5. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og sa til henne: Lokk ham til å fortelle deg hva hans store styrke ligger i, og hvordan vi kan rå med ham og binde ham, så vi kan få bukt med ham! Så vil hver av oss gi deg elleve hundre sekel sølv.
6. Da sa Dalila til Samson: Kjære, la meg få vite hva din store styrke ligger i, og hva en kan binde deg med, så en kan få bukt med deg!
7. Samson svarte: Dersom en binder meg med sju friske buestrenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
8. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne med sju friske buestrenger som ikke var blitt tørre. Dem bandt hun ham med.
9. Inne i kammerset hadde hun folk som satt i bakhold. Så sa hun til ham: Filistrene er over deg, Samson! Da rev han buestrengene over som en tråd av stry brister når den kommer for nær ilden. Og ingen fikk vite hvordan det hadde seg med hans styrke.
10. Da sa Dalila til Samson: Du har narret meg og løyet for meg! Kjære, la meg nå få vite hva en kan binde deg med!
11. Han svarte: Dersom en binder meg med nye rep som aldri har vært brukt til noe, så blir jeg svak og er som et annet menneske.
12. Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og i kammerset satt noen i bakhold. Men han rev repene av armene som tråder.
13. Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret meg og løyet for meg! La meg nå få vite hva en kan binde deg med! Han svarte henne: Når du vever de sju flettene på hodet mitt sammen med renningen i veven.
14. Da slo hun dem fast med nagler og sa til ham: Filistrene er over deg, Samson! Og han våknet av søvnen og rev ut både vevnaglen og renningen.
15. Da sa hun til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du narret meg tre ganger og ikke sagt meg hva din store styrke ligger i.
16. Da hun nå hver dag plaget ham med ordene sine og trengte sterkt inn på ham, ble han så lei seg at han nesten kunne dø.
17. Og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir raket, viker styrken min fra meg. Da blir jeg svak og er som alle andre mennesker.
18. Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne. Hun sendte bud etter filistrenes høvdinger og sa: Kom nå opp, for han har åpnet hele sitt hjerte for meg. Da kom filistrenes høvdinger opp til henne og hadde pengene med seg.
19. Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte hun på en mann og lot ham rake av de sju flettene på hodet hans. Hun begynte å plage ham, og styrken vek fra ham.
20. Da sa hun: Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri denne gangen som før og slite meg løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
21. Da grep filistrene ham og stakk ut øynene på ham. Og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han måtte male korn i fangehuset.
22. Men med det samme han var raket, begynte håret på hodet å vokse igjen.
23. Så samlet filistrenes høvdinger seg for å bære fram et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest, for de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd.
24. Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet landet vårt og slo så mange av oss i hjel.
25. Mens de nå var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit for at han kan underholde oss! Så hentet de Samson ut av fangehuset, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26. Da sa Samson til den gutten som holdt ham i hånden: Slipp meg, la meg få ta i søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem!
27. Men huset var fullt av menn og kvinner. Alle filistrenes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på at Samson underholdt dem.
28. Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Herre! Kom meg i hu og styrk meg bare denne ene gangen, min Gud, så jeg kan få hevne meg på filistrene med én hevn for mine to øyne!
29. Så tok Samson tak i de to mellomste søylene som huset hvilte på, og trykte seg inn til dem. Den ene grep han om med sin høyre hånd, og den andre med sine venstre hånd.
30. Og Samson sa: La meg dø sammen med filistrene! Så bøyde han seg fremover av all sin makt. Da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne. De som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31. Men brødrene hans og hele hans fars hus dro ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav, mellom Sora og Esjtaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tjue år. #13:25. 15:20.