1. På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»
2. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren.
3. «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4. Jesaja var ennå ikke kommet ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen, og det lød så:
5. «Gå tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Nå vil jeg gjøre deg frisk igjen. Om to dager kan du gå opp i Herrens hus.
6. Jeg legger enda femten år til din levetid. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Og jeg vil verne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
7. Så sa Jesaja: «Hent en fikenkake!» De gjorde det, og da de la fikenkaken på det syke sted, frisknet kongen til.
8. Hiskia spurte Jesaja: «Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil gjøre meg frisk igjen, så jeg kan gå opp i Herrens hus i overmorgen?»
9. Jesaja svarte: «Dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?»
10. Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, la den gå ti streker tilbake!»
11. Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før hadde gått fram.
12. På den tiden sendte babylonerkongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, noen menn med brev og gaver til Hiskia. For han hadde hørt at kongen hadde vært syk.
13. Hiskia var glad da de kom. Han viste dem hele huset der han hadde skattene sine, sølvet og gullet, balsambuskene og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting i hele hans slott og rike som Hiskia ikke viste dem.
14. Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» «De kom fra et land langt borte,» svarte Hiskia, «fra Babylonia.»
15. «Hva fikk de se i slottet ditt?» spurte profeten. Hiskia svarte: «Alt det som fins i mitt slott, fikk de se. Det var ikke den ting i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»
16. Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord:
17. Det kommer en tid da alt som er i ditt slott, det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia. Ingen ting skal bli tilbake, sier Herren.
18. De skal ta noen av sønnene dine, av dem som stammer fra deg, og gjøre dem til hoffmenn i babylonerkongens slott.»
19. Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er det ordet fra Herren som du har talt.» Han tenkte: «Det blir nok fred og trygghet så lenge jeg lever!»
20. Det som ellers er å fortelle om Hiskia og alle de storverk han utførte, hvordan han anla dammen og tunnelen og ledet vannet inn i byen, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
21. Hiskia gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse ble konge etter ham.