1. I det tolvte året Akas var konge i Juda, ble Hosea, sønn av Ela, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i ni år.
2. Hosea gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men bar seg ikke så ille at som Israels-kongene før ham.
3. Assyrerkongen Salmanassar begynte krig mot ham, og Hosea måtte gi seg inn under ham og betale skatt.
4. Men siden fikk assyrerkongen greie på at Hosea var med på en sammensvergelse. Han hadde sendt bud til egypterkongen i Sa’is, og betalte ikke lenger sin årlige skatt til assyrerkongen. Da grep assyrerkongen ham og satte ham i fengsel.
5. Så rykket han inn i landet og gikk mot Samaria, som han beleiret i tre år.
6. I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria og førte israelittene bort til Assyria. Han lot dem slå seg ned i Halak og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media.
7. Slik gikk det fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem opp fra Egypt og fridde dem fra egypterkongen faraos vold. De fryktet andre guder
8. og fulgte skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet ut for israelittene, og bar seg at som kongene deres hadde gjort.
9. Israelittene fant på usømmelige ting som var Herren deres Gud imot. De bygde offerhauger i alle byene sine, enten det var steder med vakttårn eller det var befestede byer.
10. De reiste steinstøtter og Asjera-pæler på hver høy haug og under hvert frodig tre.
11. På alle disse haugene tente de offerild likesom de folkeslagene Herren hadde drevet bort for dem. Og de gjorde mye annet ondt som vakte harme hos Herren.
12. De dyrket avguder, enda Herren hadde sagt til dem: «Det skal dere ikke gjøre!»
13. Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: «Vend om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.»
14. Men de ville ikke høre. De var stridlynte likesom deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15. De forkastet hans forskrifter, de ringeaktet den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og de advarslene han hadde gitt dem. De fulgte guder som ikke duger, og ble udugelige selv. De gjorde som folkeslagene omkring dem, enda Herren hadde sagt: «Dere skal ikke gjøre som de!»
16. De brydde seg ikke om alle de bud som Herren deres Gud hadde gitt dem. De laget seg støpte bilder, to kalver, og reiste en Asjera-pæl. De bøyde seg og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba’al.
17. De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, tok varsler og drev med spådomskunster. Mot betaling gjorde de det som var ondt i Herrens øyne, og dermed vakte de hans harme.
18. Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen.
19. Men heller ikke Juda holdt de bud som Herren deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført.
20. Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han fór hardt fram mot dem, overgav dem til ransmenn og kastet dem fra seg til slutt.
21. Den gang Herren rev Israel løs fra Davids hus, tok de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene vill, så de ikke fulgte Herren; han fikk dem til å gjøre en stor synd.
22. Israelittene gjorde de samme syndene som Jeroboam og holdt ikke opp med det.
23. Til slutt støtte Herren dem fra seg, som han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assyria, der de er den dag i dag.
24. Assyrerkongen hentet folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og lot dem bosette seg i Samarias byer istedenfor israelittene. De tok Samaria i eie og slo seg ned i byene der.
25. Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.
26. Da var det noen som sa til assyrerkongen: «De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, de vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.»
27. Da gav assyrerkongen denne ordre: «Send en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folk hvordan guden i landet skal dyrkes.»
28. En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren.
29. Disse folkene hadde laget seg hver sin gud og satt dem i egne hus som mennene i Samaria hadde bygd på haugene. Det gjorde hvert folk i de byene hvor de bodde.
30. Mennene fra Babylon laget et bilde av Sukkot-Benot, mennene fra Kut et bilde av Nergal og mennene fra Hamat et bilde av Asjima.
31. Folk fra Avva laget bilder av Nibhas og Tartak, og de som kom fra Sefarvajim, brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.
32. De fryktet nok Herren, men gjorde også noen av sine egne folk til prester på haugene, og de ofret for dem i husene der.
33. Samtidig som de fryktet Herren, dyrket de sine egne guder på samme måte som de folkeslag de var bortført fra.
34. Den dag i dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke Herren og følger ikke de forskrifter og regler de har fått, de lover og bud Herren har gitt etterkommerne etter Jakob, som han gav navnet Israel.
35. Herren sluttet en pakt med dem og gav dem dette bud: «Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere og tilbe dem og ikke dyrke dem eller ofre til dem.
36. Men Herren som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og med utstrakt arm, ham skal dere frykte. Ham skal dere bøye dere for og tilbe, og til ham skal dere ofre.
37. De forskrifter og regler, de lover og bud som han skrev opp for dere, skal dere alltid legge vinn på å leve etter. Og dere må ikke frykte andre guder.
38. Glem ikke den pakten jeg sluttet med dere, og frykt ikke andre guder!
39. Bare Herren deres Gud skal dere frykte; så vil han fri dere fra alle fiendene deres.»
40. Men de ville ikke høre på Herren. De bar seg at på samme vis som før.
41. Så fryktet nok disse fremmede folkene Herren, men dyrket samtidig sine gudebilder. Og deres barn og barnebarn har gjort likedan som sine fedre helt til denne dag.