1. I det tredje året Hosea, sønn av Ela, var konge i Israel, ble Hiskia, sønn av Akas, konge i Juda.
2. Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Abi og var datter av Sakarja.
3. Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans ættefar David hadde gjort.
4. Han nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-pælene og knuste kobberslangen som Moses hadde laget. Helt til den tid hadde israelittene ofret til slangen. De kalte den Nehusjtan.
5. Hiskia satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det har aldri vært hans like blant alle kongene i Juda som kom etter ham, og heller ikke blant dem som var før ham.
6. Han holdt seg nær til Herren og vek aldri fra ham; han holdt de bud som Herren hadde gitt Moses.
7. Herren var med ham, og han hadde lykken med seg i alt han tok seg fore. Han gjorde opprør mot assyrerkongen og ville ikke tjene ham lenger.
8. Han slo filisterne og tok deres land helt ned til Gasa og bygdene der omkring, både de stedene som hadde vakttårn, og de befestede byene.
9. I kong Hiskias fjerde regjeringsår, det sjuende året Hosea, sønn av Ela, var konge i Israel, rykket assyrerkongen Salmanassar mot Samaria og kringsatte byen.
10. Da tre år var gått, inntok han den. Det var i Hiskias sjette regjeringsår Samaria ble erobret, det niende året Hosea var konge i Israel.
11. Assyrerkongen førte israelittene bort til Assyria og lot dem slå seg ned i Halak og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media.
12. Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren sin Gud, men brøt hans pakt og alle de bud som Moses, Herrens tjener, hadde gitt dem. De ville verken høre eller gjøre det han bød dem.
13. I det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.
14. Da sendte Juda-kongen Hiskia bud til assyrerkongen i Lakisj og sa: «Jeg har båret meg ille at. Dra bort fra meg igjen, så skal jeg finne meg i det du pålegger meg.» Assyrerkongen påla Juda-kongen Hiskia å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
15. Og Hiskia gav ham alt det sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott.
16. På samme tid brøt kong Hiskia gullet av dørene i Herrens tempel og av dørkarmene, som kongen selv hadde overtrukket med gull, og gav det til assyrerkongen.
17. Men assyrerkongen sendte hærføreren, hoffsjefen og kommandanten med en stor hær fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. De rykket fram, og da de kom til Jerusalem, stilte de seg opp ved vannledningen fra Øvredammen, ved veien til Bleikevollen.
18. Der begynte de å rope på kongen. Da gikk slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, ut til dem sammen med riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf.
19. Kommandanten ropte til dem: Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?
20. Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
21. Jo, du setter din lit til Egypt, den brukne rørstaven! Når noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden på ham og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.
22. Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi setter vår lit til,» da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere bøye dere og tilbe»?
23. Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.
24. Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på Egypt og håper at du skal få vogner og hestfolk derfra?
25. Tror du kanskje jeg har dratt mot dette stedet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra opp mot dette landet og legge det øde!
26. Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til kommandanten: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det. Tal ikke judeisk til oss, så folket som står på muren, hører det.»
27. Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann, likesom dere.»
28. Dermed gikk kommandanten fram og ropte med høy røst på judeisk: Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier!
29. Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere ut av min hånd.
30. La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss. Denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»
31. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,
32. inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær, olje og honning. Da skal dere ikke dø, men leve! Hør ikke på Hiskia når han lokker dere og sier: «Herren vil nok berge oss.»
33. Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd?
34. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd?
35. Hvem er det av gudene i alle disse landene som har reddet sitt land ut av min hånd? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem!
36. Folket tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.
37. Så kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med flerret kappe, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.