30. Men når han kjem heim, denne son din som har sløst bort pengane dine i lag med horer, då slaktar du gjøkalven for han!’
31. Då sa far hans: ‘Du er alltid hos meg, barnet mitt, og alt mitt er ditt.
32. Men no må vi halda fest og vera glade. For denne bror din var død og har vorte levande, han var bortkomen og er attfunnen.’»