19. Men Peter og Johannes svara: «Døm sjølve om det er rett i Guds auge å lyda dykk meir enn han.
20. Vi kan ikkje anna enn tala om det vi har sett og høyrt.»
21. Dei truga dei då endå meir, og lét dei så gå. For dei såg seg inga råd til å straffa dei, fordi alt folket lova Gud for det som hadde hendt.
22. For den mannen som hadde vorte lækt ved dette underet, var over førti år.
23. Då dei no var frie, gjekk dei til sine eigne og fortalde kva overprestane og dei eldste hadde sagt.
24. Då dei andre høyrde det, vende dei seg alle med ein og same hug i bøn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorda og havet og alt som i dei er,
25. du tala ved Den heilage ande gjennom tenaren din, David, far vår, og lét han seia: Kvifor er folkeslag i opprør? Kvifor grundar folka på det som er fåfengt?
26. Kongane på jorda reiser seg, fyrstane slår seg saman mot Herren og den han har salva.