Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Apostelgjerningane 2:25-32 Bibelen 2011 Nynorsk (N11NN)

25. For David seier om han: Alltid har eg Herren for auga, han er ved mi høgre side, eg skal ikkje vakla.

26. Difor var det glede i mitt hjarte og jubel på mi tunge, ja, sjølv kroppen skal slå seg til ro med von.

27. Du skal ikkje la mi sjel bli verande i dødsriket. Du skal ikkje la din heilage sjå forròtning.

28. Du har lært meg å kjenna livsens vegar. Du skal fylla meg med glede for ditt andlet.

29. Brør, lat meg tala ope og rett fram til dykk om David, stamfaren vår. Han døydde og vart gravlagd, og grava hans er hos oss den dag i dag.

30. Men han var ein profet og visste at Gud med eid hadde lova å setja hans livsfrukt på trona hans.

31. Difor såg han inn i framtida og tala om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikkje skulle bli verande i dødsriket, og det var kroppen hans som ikkje skulle sjå forròtning.

32. Denne Jesus var det Gud reiste opp, det er vi alle vitne om.

Les hele kapitlet Apostelgjerningane 2