16. Foten deira spring lett etter det som er vondt,og dei er snare til å ausa ut blod.
17. For det er nyttelaust å spenna nettetmedan fuglane ser det.
18. Men dei ligg på lur etter sitt eige blod,dei set feller for seg sjølve.
19. Slik går det med alle som jaktar på vinning,ho tek livet av eigaren sin.
20. Visdomen ropar høgt på gata,lèt røysta lyda på alle torg.
21. Ho ropar ut midt i ståket,tek til ords ved byportane:
22. Kor lenge skal de vitlause elska vitløysa?Kor lenge skal spottarane nyta sin spottog dårane hata kunnskap?
23. Snu dykk hit når eg talar til rette!Då lèt eg min pust strøyma ut til dykkog kunngjer orda mine for dykk.
24. Eg ropa, men de ville ikkje høyra,rette handa ut, men ingen lytta.