29. Då dei var ferdige med ofringa, fall dei på kne og tilbad, både kongen og alle som var saman med han.
30. Så baud kong Hiskia og stormennene at levittane skulle lovsyngja Herren med ord av David og sjåaren Asaf. Og dei song lovsongar med stor glede og bøygde seg ned i tilbeding.
31. Då tok Hiskia til orde og sa: «De har no vigd dykk til Herren. Kom, ber fram slaktoffer og takkoffer til Herrens hus!» Og forsamlinga kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som hadde eit villig hjarte, kom med brennoffer òg.
32. Talet på dei brennoffera som forsamlinga bar fram, var sytti oksar, hundre vêrar og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren.
33. Dei andre heilage offergåvene var seks hundre oksar og tre tusen sauer.
34. Men prestane var for få til å flå alle brennofferdyra. Difor fekk dei hjelp av levittane, brørne sine, til arbeidet var fullført og alle prestane hadde helga seg. For levittane hadde helga seg av eit oppriktig hjarte, meir enn prestane.
35. Attåt den store mengda med brennoffer kom feittet av fredsoffera og drikkoffera som høyrde brennoffera til. Såleis kom tenesta i Herrens hus i rett skikk.
36. Hiskia og heile folket gledde seg over det som Gud hadde gjort for folket, for alt hadde gått så fort.