Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Romarane 1:12-20 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

12. Eller rettare sagt: Saman skal vi, både eg og de, få nytt mot ved den trua som vi eig i lag.

13. De skal vita, brør, at eg mange gonger har sett meg føre å koma til dykk, men eg har vorte hindra heilt til no. Hjå dykk òg ville eg gjerne hausta frukt av arbeidet mitt, liksom hjå dei andre folka.

14. For eg står i skuld både til grekarar og andre folkeslag, til lærde og ulærde.

15. Difor er det eg ynskjer å forkynna evangeliet for dykk i Roma òg.

16. For eg skjemmest ikkje ved evangeliet. Det er ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur, jøde fyrst og så grekar.

17. For i det vert Guds rettferd openberra, av tru til tru, som skrive står: Den rettferdige skal leva ved tru.

18. Guds vreidedom vert openberra frå himmelen over all gudløyse og urett hjå menneske som held sanninga nede i urett.

19. For det ein kan vita om Gud, ligg ope for dei; Gud har sjølv openberra det.

20. For hans usynlege vesen, både hans evige kraft og hans guddom, har menneska kunna sjå og skjøna av gjerningane hans alt frå verda vart skapt. Difor har dei ikkje noko å orsaka seg med.

Les hele kapitlet Romarane 1