3. Du lèt mennesket verta ¬til støv attog seier: «Vend tilbake, ¬de menneskeborn!»
4. For tusen år er i dine augosom dagen i går ¬då han fór framom,eller som ei nattevakt.
5. Du riv menneska bort,dei er som ein svevn.Om morgonen er dei ¬som groande graset:
6. Om morgonen gror det ¬og blømer,om kvelden er det vise og turt.
7. Vi går til grunne ¬ved din vreide,redsle grip oss ved din harme.
8. Våre misgjerningar ¬har du for auga,vår løynde synd vert synlegi ljoset frå ditt åsyn.
9. Alle våre dagar ¬fer fram i din vreide,åra går som ein pust.
10. Vår levetid er sytti år,og åtti år, når styrken er stor.Deira herlegdom er strev ¬og møde;snart er det slutt, ¬vi flyr av stad.
11. Kven kjenner styrken ¬i din vreide,kven ottast deg, ¬så han skjønar din harme?
12. Lær oss å telja våre dagar,så vi kan få visdom i hjarta!
13. Kom attende, Herre! ¬Kor lenge?Ha medynk med dine tenarar!
14. Metta oss med miskunn ¬når morgonen renn,så vi kan gleda og fagna oss ¬alle våre dagar.
15. Gled oss så lenge ¬som du har audmykt oss,like mange år ¬som vi har lide vondt.