11. Når eg gret og fasta,vart eg spotta for det.
12. Når eg tok på meg syrgjeklede,vart eg til eit ordtak for dei.
13. Dei snakkar om meg ¬når dei sit i porten,og syng om meg ¬i sine drikkelag.
14. Men, Herre, ¬eg vender meg til degmed mi bøn i nådens tid.Svar meg, Gud, ¬i di store miskunn,du som er ein trufast hjelpar.
15. Berga meg, ¬så eg ikkje søkk i gjørma,lat meg verta berga ¬frå dei som hatar meg,og frå det djupe vatnet!
16. Lat ikkje straumen ¬riva meg bort,lat ikkje djupet gløypa meg,eller brunnen ¬lata att sin munn over meg!
17. Svar meg, Herre, ¬god og trufast som du er,vend deg til meg ¬i di store miskunn!
18. Løyn ikkje andletet ¬for din tenar!For eg er i trengsle.Skund deg og svar meg!
19. Kom til meg og fri meg ut,berg meg frå mine fiendar!
20. Du kjenner til ¬korleis eg vert spotta,kva skam og vanære eg ¬må tola;alle mine fiendar veit du om.
21. Deira spott har knust ¬mitt hjarta,det kan ikkje lækjast.Eg vona på medynk, ¬men det var fåfengt,på folk som kan trøysta, ¬men eg fann ingen.