Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Mika 1:7-16 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

7. Alle gudebileta der ¬skal knusastog horegåvene brennast i eld,avgudsbileta gjer eg til inkjes.Med horeløn er dei samla,og til horeløn skal dei verta.

8. Difor må eg klaga og jamra,gå berrføtt og naken ikring,klaga som sjakalenog jamra som strutsen.

9. For Juda har fått eit slag,og såret er ulækjande.Det har nått til porten ¬åt mitt folk,heilt til Jerusalem.

10. Fortel ikkje dette i Gat!Hald opp med gråt og skrik!Velt dykk i støvet i Bet-Leafra!

11. Far nakne og vanæra bort,de som bur i Sjafir!Folket i Sa’ananvågar seg ikkje ut.Klageropa i Bet-Haeselriv grunnen bort under dykk.

12. Korleis kan folket i Marotventa seg noko godt,når ulukke frå Herrenslår ned ved Jerusalems port?

13. Spenn hestane for vogna,de Lakisj-buar!De vart opphav til Sions synd.Hjå dykk er Israels fråfall ¬å finna.

14. Lat Moresjet-Gat få ¬avskilsgåve!Som ein sviktande bekker husa i Aksib ¬for Israels kongar.

15. Endå ein gong ¬sender eg mot dykk,de Maresja-buar,ein som skal leggja dykk ¬under seg.Han kjem til Adullam, ¬Israels prydnad.

16. Klypp deg snau, rak håret avi sorg over borna dine!Gjer hovudet snautt ¬som eit gribbehovud,for dei er førte bort ifrå deg!

Les hele kapitlet Mika 1