15. Eg kunne ikkje svara ¬om eg hadde rett,men laut nok be min domar ¬om nåde.
16. Og gav han meg svar ¬når eg ropa,kunne eg ikkje tru ¬at han hadde høyrt meg.
17. Han ville knusa meg i stormenog utan grunn gje meg ¬mange sår.
18. Han lét meg ikkje dra pusten,men fylte meg med liding.
19. Er det tale om styrke, ¬så har han den,og om rett, kan han seia: ¬«Kven stemner meg?»
20. Om eg har rett, ¬må eg rekna meg for skuldig,og er eg skuldlaus, ¬dømer han meg.
21. Skuldlaus er eg, ¬men likesæl om livet,eg bryr meg ikkje om å leva.
22. Det kan vera det same! ¬Difor seier eg:Skuldlaus eller skuldig ¬– han tyner begge.
23. Kjem det ein flaum ¬som brått valdar død,så spottar hannår ein skuldlaus misser motet.
24. Jorda er gjeven ¬i nidingars hand,Gud stengjer synet ¬for dei som styrer.Er det ikkje han som gjer det, ¬kven då?
25. Mine dagar går snøggare ¬enn nokon kan springa,dei flyr av stad ¬og ser ikkje lukke.
26. Dei fer sin veg som sevbåtar,som ei ørn når ho slår ned ¬på si fengd.
27. Seier eg: ¬«No vil eg gløyma mi sorg,eg vil skifta mine og vera glad,»
28. då gruar eg for alle mine plager,eg veit at du ikkje ¬dømer meg fri.