4. Elihu hadde venta med å tala til Job fordi dei andre var eldre enn han.
5. Men då han såg at det ikkje fanst svar i deira munn, vart han brennande harm.
6. Så tok Elihu, son til Barakel frå Bus, til ords og sa:Eg er ung av år, ¬og de er gamle.Difor var eg redd ¬og heldt meg tilbake,eg våga ikkje å seia mi meining.
7. Eg tenkte: «Lat alderen talaog dei mange år ¬forkynna visdom!»
8. Men det er ånda i mennesketog anden frå Den Allmektigesom gjev det skjøn.
9. Det er ikkje alderen ¬som gjev visdom,dei gamle veit ikkje alltid ¬kva som er rett.
10. Difor seier eg: Høyr på meg!Eg òg vil seia mi meining.
11. Eg har venta på ¬at de skulle tala,og lydt etter vituge ord,medan de tenkte på ¬kva de skulle seia.
12. Eg gav nøye akt på dykk;men ingen har vist ¬at Job tek feil,ingen har svara på hans ord.
13. Sei ikkje: ¬«Vi fann visdom hjå han.Berre Gud ¬og ikkje noko menneskekan vinna over han.»
14. Han har ikkje retta sin tale ¬til meg,eg vil ikkje svara han så som de.