24. Men retter ikkje mennesket ¬ut si handnår allting sig i røys?Ropar det ikkje om hjelp ¬i ulukka?
25. Eg gret då over dei ¬som hadde tunge dagar,og viste medkjensle ¬med dei fattige.
26. Eg vona på lukke, ¬men ulukka kom,eg venta på ljos, ¬men det vart mørker.
27. Det brusar i meg, ¬eg får ikkje ro;ulukkedagar har møtt meg.
28. Eg går og syrgjer, ¬det er ikkje sol;eg reiser meg i samlinga ¬og ropar om hjelp.
29. No er eg ein bror av sjakalar,med strutsar held eg lag.