1. Då tok Elifas frå Teman til ords og sa:
2. Kan eit menneske vera ¬til nytte for Gud?Nei, den kloke ¬gagnar berre seg sjølv.
3. Bryr Den Allmektige seg ¬om di rettferd,har han vinning ¬av at du er heil i di ferd?
4. Er det di gudsfrykt ¬han refser deg fornår han fører klagemål ¬mot deg?
5. Er ikkje din vondskap storog dine misgjerningar ¬utan ende?
6. Du panta brørne dine ¬utan grunn,drog kleda av folk ¬som var bortimot nakne.
7. Den trøytte gav du ikkje vatn,den svoltne lét du ikkje få brød.
8. Som om landet tilhøyrer ¬den som brukar makt,og berre storfolk skal bu der!
9. Du sende enkjer ¬tomhendte bortog nekta å hjelpa farlause born.
10. Difor er snarer sette ikring deg,brått vert du gripen av redsle.
11. Det vert så mørkt ¬at du ikkje kan sjå,ein vassflaum skyl over deg.
12. Er ikkje Gud så høg ¬som himmelen?Sjå stjernekvelven, ¬kor høg han er!
13. Likevel spør du: ¬«Kva veit vel Gud?Kan han fella dom ¬bak skoddeeimen?
14. Han er løynd av skyer ¬og kan ikkje sjåder han vandrar ¬utmed himmelranda.»