22. Høyr, ho frøser som ein orm,for dei fer fram med ein hær.Med øksar kjem dei mot hennelik folk som høgg ved.
23. Hogg skogen ned! ¬seier Herren,han har vorte for tett.Dei er fleire enn grashopper,tallause er dei.
24. Egyptarane vert til skammar,overgjevne til folket i nord.
25. Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, seier: No vil eg heimsøkja Amon frå No, farao og Egypt, gudane og kongane i landet, både farao og dei som lit på han.
26. Eg gjev dei i hendene på folk som står dei etter livet, i hendene på babylonarkongen Nebukadnesar og mennene hans. Men sidan skal dei byggja og bu i landet som i gamle dagar, lyder ordet frå Herren.
27. Ver ikkje redd, ¬Jakob, min tenar,miss ikkje motet, Israel!For eg bergar deg ¬frå land langt borte,ætta di frå landet ¬der ho er i fangenskap.Jakob skal atter få ro ¬og leva trygt,og ingen skal skræma han.
28. Ver ikkje redd, ¬Jakob, min tenar,for eg er med deg, ¬seier Herren.Eg gjer ende ¬på alle dei folkeslagsom eg har drive deg bort til.Men deg gjer eg ikkje ende på.Eg tuktar deg med måte,men reint utan straffkan eg ikkje la deg vera.