7. Kven må ikkje ottast deg,som det sømer seg,du konge over folkeslag.For mellom alle vismenn ¬hjå folka,i alle rike er ingen som du.
8. Alle saman er dumme som fe,frå gagnlause tregudar ¬har dei sin lærdom.
9. Platesølvet er kome frå Tarsisog gullet frå Ufas.Det er eit verk av treskjerar ¬og gullsmed,kledt i purpur, fiolett og raudt;alt er laga av kunstnarar.
10. Men Herren, ¬han er i sanning Gud,ein levande Gud ¬og ein evig konge.Jorda skjelv for hans harme,folka kan ikkje halda ut ¬hans vreide.
11. Så skal de seia til dei:«Dei gudar som ikkje skapte ¬himmel og jord,skal kverva frå jordaog ikkje finnast ¬under himmelen.»
12. Herren skapte jorda ¬med si kraft,han grunnla fastlandet i visdomog spente ut himmelen ¬med skjøn.
13. Når han tornar, ¬brusar vatnet i himmelen,han lèt skodd stiga opp ¬frå enden av jorda,han lèt lyna blinka ¬og regnet fallaog sender vinden ¬frå hans opplagsrom.
14. Alle menneske er dumme ¬og uvituge.Kvar gullsmed må skjemmast ¬av sine gudebilete,dei støypte bileta hans er lygn,det er ikkje ånd i dei.
15. Gagnlause er dei, ¬eit verk til å spotta,i rekneskapsstunda ¬er det ute med dei.
16. Såleis er ikkje han ¬som er Jakobs del,for det er han som skaper alt.Israel er hans eiga ætt.Herren, Allhærs Gud, ¬er hans namn.
17. Pakk sekken, far ut or landet,du som bur i ein kringsett by!
18. For så seier Herren:Denne gongen slengjer eg bortdei som bur i landet;eg fører dei ut i trengsle,så dei skal finna meg.
19. Ve meg, for eit slag!Ulækjande er mitt sår.Dette er berre ei lidingsom eg må tola, tenkte eg.