12. Eg er som verkjesår for Efraim,som ròtenskap for Juda-ætta.
13. Då Efraim såg sjukdomen sin,og Juda merka såret sitt,gjekk Efraim til Assurog sende bod til storkongen.Men han kan ikkje ¬gjera dykk friskeog ikkje lækja dykkar sår.
14. Sanneleg, eg er som ei løve ¬mot Efraim,som ei ungløve mot Juda-ætta.Ja, eg riv sund og går min veg,eg slepar bort, og ingen bergar.
15. Eg går min vegattende til min stadtil dess dei vedkjennest ¬si skuldog søkjer mitt åsyn.I si naud skal dei leita ¬etter meg.