26. bar ut støttene som stod der, og brende dei opp.
27. Dei knuste Ba’al-støtta, reiv ned Ba’al-templet og gjorde det om til eit do, som det er den dag i dag.
28. Såleis rudde Jehu ut Ba’al or Israel.
29. Men sjølv heldt han ikkje opp med dei syndene som Jeroboam Nebatsson hadde gjort og fått israelittane til å gjera: å dyrka gullkalvane i Betel og Dan.
30. Herren sa til Jehu: «Fordi du til gagns har gjort det som rett er i mine augo, og i alle måtar har fare såleis med Akabs ætt som eg ville, så skal etterkomarane dine sitja på Israels kongsstol i fire ættleder.»
31. Men Jehu la ikkje vinn på å ferdast heilhjarta etter den lova som Herren, Israels Gud, hadde gjeve. Han gav ikkje opp dei syndene som Jeroboam hadde gjort og fått israelittane til å gjera.
32. På den tid tok Herren til å skjera stykke or Israel. Hasael vann over israelittane langs heile grensa.
33. På austsida av Jordan tok han heile Gilead, landet åt Gads-ætta, Rubens-ætta og Manasse-ætta, alt frå Aroer ved Arnon-elva og nordover, både Gilead og Basan.
34. Det som elles er å seia om Jehu og alt det han gjorde, alle storverka hans, det står skrive i krønikeboka åt Israels-kongane.
35. Jehu gjekk til kvile hjå fedrane sine og vart gravlagd i Samaria. Og Joakas, son hans, vart konge etter han.
36. Då hadde Jehu vore konge over Israel i Samaria i tjueåtte år.