1. Då opna Job munnen og forbanna fødedagen sin.
2. Han tok til ords og sa:
3. Bort med den dagen ¬då eg vart fødd,den natta då det vart sagt:«Ein gut er avla.»
4. Gjev den dagen ¬vart stummande mørk!Gjev Gud i det høge ¬ikkje spurde etter hanog ljosstrålar aldri skein på han.
5. Gjev kolmørker kravde han,gjev skyer la seg over hanog solmørking skræmde han.