19. Ve meg, for eit slag!Ulækjande er mitt sår.Dette er berre ei lidingsom eg må tola, tenkte eg.
20. Teltet mitt er herja,og alle teltsnorer avslitne.Borna mine har fare frå meg, ¬dei er borte;det er ikkje lenger nokonsom set opp teltet mittog spenner ut teltdukane.
21. For gjætarane er dumme ¬som fe,dei søkjer ikkje Herren.Difor har dei ikkje lukka ¬med seg,og heile flokken deira ¬er spreidd.
22. Høyr, det kjem ei meldingog eit kraftig drøn ¬frå landet i nord.Byane i Juda ¬skal gjerast til ei audn,ein tilhaldsstad for sjakalar.
23. Herre, eg veit at mennesketikkje sjølv rår for sin veg,og at ferdamannen ikkje sjølvkan styra sine steg.
24. Tukta meg, Herre, ¬men med måte,ikkje i vreide, ¬så du gjer meg til inkjes.
25. Renn harmen din ut ¬over folkeslagsom ikkje kjenner deg,over ætter ¬som ikkje kallar på deg.For dei har ete opp Jakob,ete han opp ¬og gjort ende på hanog lagt hans bustad i øyde.